24. Februar kom den nydelige babyen vår. Theo skal han hete. Det er veldig rart og fullstendig uvirkelig å være mamma... Dagene går i ett og både Peder og jeg går rundt som i en zombie-lignende tilstand, og det føles som jeg knapt har stukket nesa utenfor døra siden vi kom hjem fra sykehuset.
Det er selvfølgelig slitsomt å venne seg til alt nytt, og enkelte ganger blir jeg litt redd når jeg tenker på hvor skummelt det hele er - å ha ansvar for en liten person, for at han har det bra og for at han vokser opp til å bli et godt menneske.
Men samtidig har jeg tro på at vi klarer det. Klarer oss bra. Det er utrolig så rolig jeg er nå i forhold til tidligere. Jeg har på mange måter gjenvunnet tillitten til meg selv og det jeg gjør. Selv om det ikke er så mye vet jeg at de små tingene jeg får til har betydning. Det er en fin følelse.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar