Konfront på låven

(klikk på bildet for å se større versjon)

Man lærer seg...

En venninne av meg som fikk barn sa at hun hadde lært seg å bli vanvittig effektiv. Noe man fort innser er høyst nødvendig når man er hjemme med et liten baby...
For et par uker siden syntes jeg det var veldig vanskelig å få noe som helst gjort, selv gå i dusjen var en av dagens større utfordringer. Men..ikke nå lenger :)
Jeg skal ikke påstå at jeg har masser av tid til å gjøre "egne" ting - en liten baby krever oppmerksomhet kontinuerlig - men om man er villig til å ofre litt får man gjerne tilsvarende mye tilbake (er det ikke slik i mange sammenhenger...). Dessuten blir man veldig kreativ når det gjelder å få ting gjort.
Kanskje det første jeg innså var at Theo kan være med meg på det aller meste. Han kan alltid være i samme rom som meg, og han kan nesten alltid være bundet til kroppen min når han er våken.
Det virker som om han roer seg lettere nå og har blitt litt tryggere, og nesten for hver dag blir han mer oppmerksom - hvis jeg legger ham fra meg et sted følger han meg med blikket.

I går fikk jeg til å farge håret - han lå og pludret på stellebordet (før han lærer seg å snu rundt er en 10 cm høy kant på stellebordet en fin barnevakt) og kikket på seg selv i et babyspeil. Jeg pakket ham godt inn og hadde vinduet og døra inn til stua åpent for å få best mulig gjennomlufting. Og knirkefritt gikk det - jeg var faktisk kjempestolt av meg selv siden jeg har planlagt å få til dette siden før han ble født ;)

I dag skulle vi egentlig få besøk, og jeg skulle "bare" vaske litt på badet og støvsuge. Det første ble veldig stykkvis og delt, men støvsugingen gikk som en lek (selv om ikke alle kriker og kroker ble tatt..) da Theo satt i Mei Tai og sovnet til duringen av støvsugeren ;)

Jeg har for vane å skulle gjøre mange ting på én gang - frustrasjonen er stor når jeg ofte sitter med følelsen av at jeg har gjort en rekke ting - men bare halvveis...
For meg er en av øvelsene ved å bli mamma å innse at jeg ikke klarer å gjøre like mange ting som tidligere - og kunne være fornøyd med det.
Jeg ser at det bli lettere når jeg heller ikke begynner på nye oppgaver før andre er fullført. Det handler egentlig bare om å gjøre hverdagen lettere for meg selv. Og jeg har jo allerede bevist at ingenting er umulig - bare det gjøres i riktig rekkefølge og rett tempo.

Søndag, soving, sosialt savn

Theo forandrer seg nesten fra dag til dag. Han fester blikket mye og lengre av gangen, han har lengre perioder der han er våken og følger med på "noe" eller på oss uten å nødvendigvis ville ha vår fulle oppmerksomhet (selv om det aller meste av tiden vil han helst bli båret rundt).
Han har blitt flinkere til å sove om natten, de siste nettene har han bare våknet et par ganger i forhold til tidligere netter der han gjerne har våknet 5 ganger i løpet av natten. Krysser fingre for at det kan fortsette slik - for når mamma og pappa får nok søvn er et mye enklere å fungere i hverdagen :)
Peder begynte å jobbe igjen torsdag og fredag. Det merkes godt når man er hjemme med hele ansvaret for en liten baby, særlig de dagene da han ikke sover så mye eller vil ha oppmerksomhet hele tiden. Enkle ting som å gå i dusjen eller få spist for meg blir litt som små delmål man kjemper seg mot innimellom mating, stell og kos med babyen. Andre ting som husarbeid, det å få gått ut en tur eller ganske enkelt sette seg og pusle litt foran data'en kommer i andre rekke. Men...jeg lærer hele tiden å bli mer effektiv - gjøre flere ting på én gang og å utnytte alle små 5-minutter til å få gjort noe.

Denne helgen har Peder øving med Konfront noen timer lørdag og søndag. De skal spille konsert i Bergen i slutten av April, og jeg synes det er kjempefint at han får til å holde på med musikken selv om Theo tar mye av tiden. I kveld skal jeg prøve å få tatt et band-bilde - vi har bestilt barnevakt hos farmor og farfar for anledningen og siden Konfront øvingslokale befinner seg rett over gårdsplassen burde det ikke være en altfor stor utfordring heller.

Denne uken har Peder påskeferie (fint med en mann som er lærer!), og vi skal komme oss til Oslo en tur fra onsdag til torsdag og ta i mot besøk for de som måtte ha lyst til å stikke innom leiligheten (rett bak Deichmanske bibliotek)

Gleder meg til Theos første tur til storbyen, gleder meg ikke like mye til hverdagen begynner igjen etter ferien. det er ikke til å stikke under en stol at til tross for den fine utviklingen hans som det er gøy å følge med på så blir lett alle dagene litt like og jeg savner at noe "skjer", jeg savner å gjøre ting som jeg setter pris på eller å bare dra til byen og treffe noen på en café. Det er litt for langt til Oslo for at jeg kan gjøre det enda, og Theo er enda litt for liten til å være uten mamma flere timer... Så det får heller bare vente.

Men jeg tenker mye på hvordan fremtiden blir, hvordan dagene fortoner seg når permisjonen er over og hva - ikke minst - jeg kommer til å jobbe med... Det er lenge til enda og det er mange spørsmål som forblir ubesvarte en stund enda, men jeg kan ikke la være å tenke og fundere, og kanskje i det små sende ut noen små ønsker om en arbeidshverdag som føles meningsfyt og ikke bare består av ensformighet og stress. Det er vel ikke for mye å be om, er det vel?

Hva trenger babyen?

Jeg skrev lister til den store gullmedaljen da jeg var gravid – alt babyen skulle komme til å trenge – eller mer presist hva jeg trodde vi kom til å trenge til babyen. For babyen trenger jo ikke så mye. Den er ganske fornøyd om den får mat, søvn, tørr bleie og kos…

Barnevogn må man jo ha, og bilsete om man har bil, likeså et lager med klær, seng og et egnet sted å stelle den lille kroppen. Men hva med alt det andre man liksom trenger?

Mot slutten av svangerskapet følte jeg at vi nærmest hamstret ting helt uvilkårlig, og jeg bestemte meg for å la resten av babylisten ligge til Theo hadde kommet og reelle behov meldte seg. Og de gjorde de jo raskt.

Så som en liten oppsumering – dette er en liste over ting og tips som har vært nyttige for oss. Ikke dermed sagt at andre føler de har behov for de samme tingene, men muligens kan det være til hjelp i gravide-tåka (som jeg igrunn var mye mer plaget av enn amme-tåka…)

På sykehuset etter fødselen ble Theo pakket mye inn i flanell-kluter og helsetepper. Å bli pakket inn eller båret nært er noe babyer liker godt, da de føler seg trygge ved å ha lite plass rundt seg – minner dem om tilværelsen i livmoren.

Flanell-kluter er dessuten fin-fint til stell og tørk etter vask, da vi har tonnevis med kluter og 4 babyhåndklær med hette som -ikke er nok- for en liten krabat som tisser ned stellebordet nesten ved hvert stell…

Så…vi gjorde det enkelt – kjøpte to store hvite flanell-laken som vi klippet opp i 8 deler hver – et voila! 16 flanell-kluter som kan brukes som gulpekluter, ekstra varme/innlegg i bæresele, håndkle/vaskekut eller innpakning av baby. Billig og veldig easy peasy lemon squeezy!

Amme-BH – jeg har prøvd flere ammebh’er som jeg følte gav dårlig støtte og generelt var ekle å ha på. Jeg har ganske stor byste og nå som jeg ammer er de enda en størrelse større enn da jeg var gravid. Størrelsen jeg bruker nå er 80F og når du bruker en så stor cup-størrelse betyr kvalitet på bh’en en hel del. For å unngå brystbetennelse er det ingen dum idé å velge amme-innlegg av ull, men en bh som også er av ull er heller ikke å forakte. Da jeg var gravid frøs jeg ofte helt sinnsykt mye på puppene (det var veldig plagsomt – spesielt i “offisielle sammenhenger” da jeg ikke bare kunne stryke meg selv over brystet uten å se fullstendig gal ut) og denne intense frysingen var en medvirkende årsak til at jeg kjøpte meg en amme-bh av ull. Den ser ikke så fancy ut, men den er helt fantastisk varm og behagelig og gir veldig god støtte og jeg har kjøpt en til av samme slaget. Merket er Aclima og den kan kjøpes gjennom nettbutikken til http://mammaogmeg.no eller http://babyshop.no/

Ammepute! – Doh, tenkte jeg, en egen pute for amming, hva skal man vel med det? Jeg venter i alle fall til etter at babyen har kommet med å kjøpe det…

Fikk låne en ammepute på sykehuset og det var helt supert for å finne gode ammestillinger. Å ha en baby liggende i armene i relativt mange timer dag og natt gir vonde skuldre, vond rygg, vondt steder du nesten ikke visste du kunne ha vondt (litt som etter-effekten av gymtimene i første klasse på videregående).

Man trenger ikke sånn superfancy Marimekko-pute til 1000 kroner heller (heia Finland!), vi fant en helt fin en på Kid Interiør til 199,- og jeg bruker den hele tiden! Ellers er det fint å lage seg en “ammekrok” hjemme – et rolig og komfortabelt sted med masse puter til støtte. Gjerne med bokhylle og vannglass innen armlengdes avstand.

Når det gjelder stell av babyen – vi er heldige som har mye plass der vi bor og stor nok plass på badet til et stort stellebord. Vi kjøpte et som har en relativt høy kant rundt det hele – og som dermed gjør det litt vanskeligere for babyen å falle ned (i følge Finn Bjelke en av de aller skumleste lydene – bløtt barnehode mot hardt badegulv. Man vil jo helst slippe å oppleve det...) Stellepute er fra Ikea: Enkel, hvit og oppblåsbar og tar ikke skade av å bli spylt av når babyen tisser et helt fossefall i de få sekundene det tar å bytte bleie.

Jeg synes bomull er fint til småstell av babyrumpe, Pappa Peder synes imidlertid bomull er litt ekkelt så til ham har vi kjøpt firkanta 10x10 cm kompresser på apotek som gjør samme nytten (de hadde sånne på sykehuset og vi så at de var ganske praktiske). På badet har vi satt en lommelykt for nattstell slik at babyen ikke skal bli lys våken av taklyset i nattens mulm og mørke.

Vaskebalje som står på et stødig stativ og med slange i bunnen er smart. Vi kjøpte en billig balje på Ikea (fin balje, med antiskli i bunnen) – men det er litt komplisert å vaske babyen oppi den siden vi ikke har egen dusj – bare dusj i badekaret. Man får lett vondt i ryggen av å skulle enten fylle baljen med vann og løfte den ut på gulvet og senere tilbake i badekaret for å tømme den, alternativt bøye seg over badekaret mens man bader babyen. Så vi ser etter balje med stativ og tømmings-slange nå. Men har man åpen dusj eller dusjkabinett kan man jo bade babyen i nesten hva som helst :)

En liten baby fører til mye ekstra klesvask. Noen ganger har vi måttet bytte klær på Theo opptil tre ganger på en natt fordi små babyer tisser mye og ofte og all verdens bleier ikke holder dem tørre. Det smarte her er å velge tekstiler (både klær, sengetøy, håndklær og kluter) i like fargenyanser og som kan vaskes på samme temperatur – det gjør fjellet med klesvask litt enklere å bestige.

Babyen ligger jo det aller meste av tiden, og det er både fint og nyttig å ha det komfortabelt der den ligger. Vi var så heldige å få laget en vugge til Theo, og vi bestilte skreddersydd madrass til den på http://www.ullkorga.no

Over vuggen henger en sengehimmel i lyseblått stoff med duse farger. Mormoren til Theo ville gjerne lage en sånn og det er sant som hun sier – det virker som om han liker godt å sove under den, at den virker beroligende på ham.

Vi kjøpte på et ganske tidlig tidpunkt en dry kid ammemadrass. Jeg syntes dette hørtes ut som en genial oppfinnelse og på mange måter – hvis man klarer å bruke den riktig – så er det nok også det. Det er en liten madrass med små vegger, ligner litt på en ramme, som babyen kan sove i. I utgangspunktet er den vel tenkt som en mini-seng der babyen kan sove trygt sammen med foreldrene i dobbeltsenga, og der man kan felle ned en “vegg” i madrassen for å amme mens babyen ligger ved siden av deg om natten. Når ammingen er ferdig bare skyver du babyen tilbake i rammen sin og feller opp veggen igjen. Fair enough. Fungerte fint de to første nettene hjemme, inntil økedager hadde gjort mammas melkebanker giganiske og babyen ikke lenger fikk ordentlig tak ved forsøk på liggende amming. Når man i tillegg er halvt svimeslått i det man vekkes gjentatte ganger i løpet av natten for å amme, er det ikke alltid like lett verken å være tålmodig eller holde seg våken, så vi endte med flere tilfeller der jeg sovnet halvt sittende med Theo i armene og våknet med ham i armene og utrolig vondt i nakken fra å ha sovnet halvt liggende, puter litt her og der og vel…det var ikke så vellykket.

Etter en rekke ulike utprøvde løsninger er vi nå der hvor jeg også bruker ammepute om natten. Babyen liker i tillegg godt å sove på ammeputen så det er enkelt å få ham til å sove igjen etter amming.

Men tilbake til ammemadrassen: Den er et godt kjøp, fordi:

- Den gjør en litt stor babyseng mer komfortabel for babyen da veggene reduserer følelsen av rom rundt babyen – husk at den liker å ha det trangt rundt seg.

- Hvis man ønsker å samsove – dvs. la babyen sove i samme seng som foreldrene – hjelper madrassen til å gjøre dette tryggere da babyen har sin egen seng (med egen dyne) i sengen.

- Madrassen er lekkasjetett og hvis babyen tisser i løpet av natten og bleien lekker renner ikke væsken lenger enn madrassen – dvs. den lekker ikke ut i foreldrenes madrass eller babyseng-madrassen.

- Madrassen kan vaskes på 60 grader i maskin, noe vi har gjort flere ganger allerede og den holder formen fint – man tar bare ut fiberplatene før vask og setter dem på plass igjen etterpå. Regn med å måtte vaske madrassen ofte, for den blir raskt full av gulp og tiss – men på den annen side – den sparer vask av laken og andre madrasser like ofte.

På dagtid i stua får Theo ofte sove i en gammel skinnpose i myk ull fra da jeg var liten (vi fikk den renset og den er god som ny), han elsker å sove i den og så lenge vi holder øye med ham er den en velsignet barnevakt som gjør at han sover flere timer i strekk (så mamma og pappa får puslet litt med andre ting).

To dyner å bytte på med er også greit å ha – sånn i tilfelle den ene blir tisset ned og må vaskes, såslipper babyen fryse en natt.

Når han skal ligge på magen i våken tilstand har vi et korthåret lammeskinn som han liker å ligge og kose på. Vi kjøpte det på Barnas Hus på Alnabru men tror de også har det på Ikea.

Babyen liker også å bli båret rundt. “Alle” prøvde å fortelle meg at jeg måtte bære babyen på kroppen, og etter å ha kjempet mot tankene om at jeg
-faktisk ikke var noen afrikansk stammekone-
og at et bæresjal føltes rart å skulle gå med, tenkte jeg at det fikk bli en Babybjörn. …Før både Peder og jeg leste mye skummelt om potensielle ryggskader hos veldig små babyer om de blir båret for mye med Babybjörn bæresele. Etter litt motvillig mysing på alternativer kom jeg frem til at jeg ville ha en Mei Tai. Vi bestilte en slik bæresele av merket Babyhawk (med leopardmønster, selvfølgelig…) fra http://www.vidunderbarn.no/ Den former seg rundt babyen og kan brukes fra babyen er nyfødt og etterhvert knyttes på mange ulike måter slik at større barn kan bæres på ryggen om man skulle ønske det. Jeg elsket bæreselen fra dagen vi fikk den i posten og bruker den mye hjemme. Smart hvis man vil ha hendene fri mens man bærer babyen rundt. I tillegg til at babyen liker å sitte oppi selen – ofte sovner Theo av at vi bærer ham rundt på denne måten.

Hvem har kulest stelleveske? Dette var i alle fall et tema rundt bordet på ett av de (få) gravidetreffene jeg var på. Litt internett-leting tipset meg om en veske fra Skip Hop – et merke som kan kjøpes litt billigere fra en butikk på New Zealand http://www.kiwikidsgear.com/

Jeg gjorde det, betalte nærmere 500,- inkludert frakt (i norske butikker koster den godt over 800,-) og fikk en helt ok stelleveske som egner seg fint til å henge på vogna. Men alt “hysteriet” rundt denne veska skjønner jeg ikke. Den egner seg fint hvis man vil ha med seg tåteflasker da det er flere flaskelommer på sidene – men så lenge man ammer er et enklere (og billigere) alternativ sikkert like greit. En negativ side med veska er også at den lukkes med magneter – noe som kan være til fare for plastkortene i lommeboka hvis man skulle ønske å bruke stelleveska som veske også for seg selv.

I dag har Theo fått en vippestol av Farmor. En meget velkommen investering, da han kan være litt mer med oss der vi er når han er våken. Vi ville egentlig ha en plastic fantastic fancy og fargerik Fisher Price-stol, men siden Theos farmor stod for innkjøpet ville hun heller gi ham en som så stødig og solid ut, og egentlig var nok det en grei vurdering. Den vi har fått nå er veldig solid, den kan justeres fra “flat out” til sittende stilling, noe som gjør den mer vennlig for veldig små babyer, som ikke burde sitte i bilstoler for lenge av gangen og vel..alt det der. Babyen kan også spennes fast i vippestolen, alltid en nyttig ting for å forhindre at han vipper seg ut eller sklir ned på gulvet, særlig når han blir eldre og mer urolig.

Hva annet? Jo, brystpumpe? Jeg har kjøpt en. Fikk litt panikk ved kombinasjonen brystspreng + sovende baby. Men jeg har ikke fått -satt meg ned- for å bruke den helt enda, da det er en litt omstendelig prosess. Først skal man ha ett stykk sovende baby som ikke når som helst kommer til å be om mat, så skal man ha litt lyst til å bruke tid på å pumpe melk, så skal man sterilisere pumpen, så skal man få den til å virke, og så skal man slite litt med å få ut noe særlig mer enn 2 cl før babyen plutselig våkner med et vræl. Men for all del – det er verdt investeringen, men jeg tror ikke man egentlig trenger å gå til anskaffelse av en sånn før babyen er litt eldre og man planlegger sin første helaften med barnevakt. Vi prøvde å gi ham utpumpet brystmelk med en liten plastskje her om dagen (anbefalt matemetode på bittesmå babyer før de får tåteflaske) og det var definitivt ikke riktig innpakning av maten og ble kontant avvist.

Etter at man har brukt mangfordige tusen på “ting som babyen ikke trenger men som man trenger til babyen” er det alltids greit å ta med seg et par småting som man får gratis også, eller hva?

Liberoklubben og Apotek1 (fyll ut skjema på nettsidene deres og hent så pakken på apoteket) deler ut en eske hver til nybakte foreldre med bleier og leker og prøver på saker og ting og vel, det blir nærmest kastet etter deg så hvorfor ikke ta det imot?

Isabelles gavedryss

Jeg er superheldig :)
Det er nemlig sånn at ikke bare baby Theo har fått gaver.

Hjemme har jeg nå en ganske fin park med fotoutstyr for å pusle med bilder av Theo (med tid og stunder - kanskje også andre motiver...)

Verdens beste kjæreste Peder har kjøpt en Wacom tablet til meg, noe jeg har ønsket meg i mange år. Å jobbe med digitale bilder når du har en sånn - er en helt ny verden! Særlig airbrushing av hud (et tema jeg aldri blir lei) er helt fantastisk med retusjeringspennen, og man kan enkelt fare gjennom ulike ps-menyer uten å engang ha en liten fot i bakken ;)

I tillegg har jeg fått en ny printer. Modellen er en Epson Stylus Photo R1900.
Skalvise...siden samme printer var noen modeller yngre og jeg gikk på skole i London back in the days og var nærmest mosegrodd på digitalfoto-lab'en har jeg hatt lyst på en sånn printer - og så - helt uoppfordret spør pappa'en min om jeg vil ha en sånn - som en kombinert babygave og 30-års presang.
- Jo, ja, mener du det, pappa?
Han mente det, han hadde selv kjøpt en sånn for sine arkitekt-tegninger nylig og likte den godt. Hva sier man da? Tusen takk :)

Med det fine kameraet jeg kjøpte i gave til meg selv rett før jul har jeg nå flere av de tingene jeg har ønsket meg for å ha et fint hjemme-studio. Det eneste jeg egentlig mangler nå er blits-utstyr.
Har egentlig mest lyst på store blitslamper og en ringblits med batteri så jeg kan styre lyset fullstendig som i et studio, men tror jeg i utgangspunktet klarer meg fint med en dedikert blits og en liten softbox, Canon Speedlite 580 EX II er den blitsen jeg sparer til nå. Den er ikke så dyr, men man blir ikke akkurat rik av å ha fødselspermisjon med 80% lønn...

Uansett - med disse gavene jeg har fått har jeg kommet langt på veien mot hobby-fotografens drøm :)

Theo Isbjørn sover i sitt lune hi

Theo er 2 uker gammel i dag. Det føles på mange måter som om vi har vært sammen mye lenger, og jo - selvfølgelig har vi det... Ni måneder, ni dager over termindatoen og nå...2 uker til. For å være eksakt.
Allikevel har jeg enda ikke klart å venne meg til tanken på at jeg er mamma. Jeg har vært gravid, jeg har vært den lille flodhesten i månedsvis og nesten ikke villet vise meg blant folk. Og så har vi blitt én mer. Peder og jeg og sønnen vår. Det hele er ganske naturlig. Men mamma - jeg?

Jeg begynner å få igjen kroppen min allerede. jeg spiser hele tiden og allikevel er det verdens raskeste slankekur å amme et barn. Jeg savner faktisk ikke sparkene i magen heller, slik noen sa jeg kanskje kom til å gjøre. Det føles bare deilig å ha kontroll igjen, ha min kropp for meg selv, og ikke være telt for noen annen. Men det var definitivt vært det. Jeg kommer ikke å se meg tilbake. Selv ikke når han gråter hele kvelden og natten...

Det var det da. Har brukt endel tid i dag på å lese om kolikk, barn og magesmerter. Han er jo bare så veldig liten. Den lille magen hans og det lille fordøyelsessystemet hans er enda så nytt og sensitivt, ikke rart han får vondt i magen og skriker i timesvis. Det har vært sånn i to døgn. Panikk.
Men i kveld har han vært rolig og stille. Vi gav ham en liten skje sukkervann, noe han besvarte med et stort smil og flere rolige timer med soving. Han ligger på ammepute på fanget mitt nå mens jeg skriver - våknet bare for litt melk i stad og sovnet igjen. Fine, nydelige gutten vår. Det at han har hatt magevondt noen dager betyr ikke at han har kolikk. Det er for tiden det jeg vet om 2 uker gamle babyer og de små magene deres. Og så ønsker jeg oss alle tre en god natt. Peder og jeg kan i alle fall trenge det...gjesp!

Theo

24. Februar kom den nydelige babyen vår. Theo skal han hete. Det er veldig rart og fullstendig uvirkelig å være mamma... Dagene går i ett og både Peder og jeg går rundt som i en zombie-lignende tilstand, og det føles som jeg knapt har stukket nesa utenfor døra siden vi kom hjem fra sykehuset.
Det er selvfølgelig slitsomt å venne seg til alt nytt, og enkelte ganger blir jeg litt redd når jeg tenker på hvor skummelt det hele er - å ha ansvar for en liten person, for at han har det bra og for at han vokser opp til å bli et godt menneske.
Men samtidig har jeg tro på at vi klarer det. Klarer oss bra. Det er utrolig så rolig jeg er nå i forhold til tidligere. Jeg har på mange måter gjenvunnet tillitten til meg selv og det jeg gjør. Selv om det ikke er så mye vet jeg at de små tingene jeg får til har betydning. Det er en fin følelse.