Det "hemmelige" småbarnsnettverket

Jeg har aldri vært noe særlig for small-talk med vilt fremmede eller folk jeg egentlig ikke har noen interesse av å snakke med. Hvis noen måtte synes situasjonen ble anspent av pinlig stillhet har jeg ofte heller bare nytt øyeblikket og sett ut av vinduet.
Men har man barn - ja da har man visst allerede en million ting til felles og et hav av emner å velge mellom for å la praten gå hemningsløst. På bussen eller toget, i butikken, på tilfeldige rusleturer - nesten uansett hvor jeg ferdes med Theo kommer det fremmede og ukjente opp til meg og forteller hvor søt baby jeg har og hvor uskyldige og stillferdige så små barn er (de skulle bare ha visst, ikke sant!). De (gjerne damer i bestemorsalder) går ikke av veien for å fortelle anekdoter om sine egne barn/barnebarn heller. Og hm, dette er faktisk veldig rart; jeg synes stort sett at det er veldig koselig...

Da jeg var i Oslo på onsdag hadde jeg på én busstur hele to samtaler om tenner, barnehage, soving og hvor fort babyer vokser. Det falt seg liksom bare helt naturlig å snakke med damen som stod med vogn ved siden av min, og når hun gikk av; den neste damen med vogn som kom på. Og neida, det var ikke jeg som startet samtalene ;)

Kanskje er det så mye gjenkjennelse i det å få barn, man opplever ting forskjellig men likevel så likt og vil sammenligne - litt fordi man synes det er gøy, men kanskje også bare sånn for å sjekke at man gjør ting riktig og at sin egen baby er helt normal.

Alt som babyer gjør er forøvrig tillatt selv om det er forbudt for voksne. Theo og jeg satt på tog hjem fra Oslo og etter et flaskemåltid kom en rap som gjallet gjennom hele togkupéen og fikk et titalls hoder til å snu seg. Samtlige (inkludert middelaldrende menn i dress) smilte og nikket anerkjennende. Haha.

Magdalena & Remi fikk en jentebaby i går morges (hurra!!) - har følelsen av at 2008 er året da "alle" får barn - fint for Theo som får mange lekekamerater og venninner!

Familien Hancke/Uller drar på ferie i morgen, har brukt dagen i dag på å vaske klær og pakke, og i morgen ettermidag går ferden først til Mammas nye hus i Sunne (blir første gang vi besøker henne der) og så kjører vi til Stockholm dagen etter. Derfra tar vi ferge til Turku i Finland, der vi skal besøke min venninne Hanne som jeg studerte med i London og hennes mann Ed og barna Elliott og Noah. Blir litt skummelt men sikkert også veldig fint!

Og når vi kommer tilbake fra ferie skal jeg begynne å se inn i fremtiden.

Tannebisser

Jeg har akkurat vært ute og trillet tur med Theo. Andre laaange turen han har fått i dag, den første var med Peder, som kom hjem mer eller mindre utslitt etter et maraton for å få sønnen vår til å sove.
Vi hadde akkurat begynt å komme inn i veldig gode rutiner for soving både på dagtid og om natten, nå den siste tiden har begynt å legge ham allerede mellom kl 19 og 19.30, og det er om en ny verden - plutselig har Peder og jeg fått litt kvalitetstid på kvelden før vi selv stuper i seng. Et lite minus med å legge ham tidlig er at han gjerne er lys våken rundt 05.30, og med en mating i løpet av natten i tillegg har det blitt litt korte netter for oss. Men man får heller bare tvangslegge seg selv litt tidligere - i kveld har vi en plan om å legge oss klokken 23...
Men, for det var et men her... så kom det en liten tannebiss. Tidlig, javisst, siden han bare såvidt har fylt 4 måneder, men den er nå der. En liten tagg i underkjeven som klør og gjør vondt. Og ikke vil han ha noen av bitelekene vi har kjøpt heller, bare Mamma eller Pappas finger er bra nok for å gnages på.
Har tenkt på å kjøpe Dentinox og smøre det på (skal "lamme" gommene litt så det ikke gjør så vondt), men har hørt om babyer som fikk pusteproblemer og kvelingsfornemmelser av det, så kanskje vi heller får lete etter en ny og litt mindre bitering i stedet. Forhåpentligvis gjør det ikke vondt i ukesvis men går over snart (bare å gleder seg til de resterende tennene titter frem!).