Det "hemmelige" småbarnsnettverket

Jeg har aldri vært noe særlig for small-talk med vilt fremmede eller folk jeg egentlig ikke har noen interesse av å snakke med. Hvis noen måtte synes situasjonen ble anspent av pinlig stillhet har jeg ofte heller bare nytt øyeblikket og sett ut av vinduet.
Men har man barn - ja da har man visst allerede en million ting til felles og et hav av emner å velge mellom for å la praten gå hemningsløst. På bussen eller toget, i butikken, på tilfeldige rusleturer - nesten uansett hvor jeg ferdes med Theo kommer det fremmede og ukjente opp til meg og forteller hvor søt baby jeg har og hvor uskyldige og stillferdige så små barn er (de skulle bare ha visst, ikke sant!). De (gjerne damer i bestemorsalder) går ikke av veien for å fortelle anekdoter om sine egne barn/barnebarn heller. Og hm, dette er faktisk veldig rart; jeg synes stort sett at det er veldig koselig...

Da jeg var i Oslo på onsdag hadde jeg på én busstur hele to samtaler om tenner, barnehage, soving og hvor fort babyer vokser. Det falt seg liksom bare helt naturlig å snakke med damen som stod med vogn ved siden av min, og når hun gikk av; den neste damen med vogn som kom på. Og neida, det var ikke jeg som startet samtalene ;)

Kanskje er det så mye gjenkjennelse i det å få barn, man opplever ting forskjellig men likevel så likt og vil sammenligne - litt fordi man synes det er gøy, men kanskje også bare sånn for å sjekke at man gjør ting riktig og at sin egen baby er helt normal.

Alt som babyer gjør er forøvrig tillatt selv om det er forbudt for voksne. Theo og jeg satt på tog hjem fra Oslo og etter et flaskemåltid kom en rap som gjallet gjennom hele togkupéen og fikk et titalls hoder til å snu seg. Samtlige (inkludert middelaldrende menn i dress) smilte og nikket anerkjennende. Haha.

Magdalena & Remi fikk en jentebaby i går morges (hurra!!) - har følelsen av at 2008 er året da "alle" får barn - fint for Theo som får mange lekekamerater og venninner!

Familien Hancke/Uller drar på ferie i morgen, har brukt dagen i dag på å vaske klær og pakke, og i morgen ettermidag går ferden først til Mammas nye hus i Sunne (blir første gang vi besøker henne der) og så kjører vi til Stockholm dagen etter. Derfra tar vi ferge til Turku i Finland, der vi skal besøke min venninne Hanne som jeg studerte med i London og hennes mann Ed og barna Elliott og Noah. Blir litt skummelt men sikkert også veldig fint!

Og når vi kommer tilbake fra ferie skal jeg begynne å se inn i fremtiden.