Ut på tur

Vi har vært en uke på Fuerteventura, Kanariøyene.
Charterferie: obligatorisk for småbarnsfamilier og pensjonister - utenkelig for Peder og Isabelle. Men det var før vi fikk barn...

Flyturen ned var fem ganske grufulle timer både for oss og Theo, men kanskje aller mest for våre medpassasjerer. Men vel fremme hadde vi en fin uke, selv om temperaturen på den forblåste øya stort sett holdt seg på 15 grader (noe som på ingen måte må forveksles med sommertemperatur!), og jeg ble matforgiftet og var syk i nesten to dager av ferien. Men bortsett fra det var jo nesten alt annet bra...

Når Theo sov sine to lurer på dagtid satt Peder og jeg rundt bassengkanten og drakk oss sakte gjennom drinkemenyen og leste bøker. Da gjorde det ikke noe at vi noen ganger satt med vinterjakker på for ikke å fryse. Det var uansett mye bedre enn de tjue minusgradene vi hadde forlatt på Gardermoen.

Da vi skulle hjem syntes vi (den eneste ene) flybussen gikk vel sent fra hotellet, og det skulle vise seg at vi fikk ganske dårlig tid på flyplassen.
Men uansett hvor knapp tiden blir - kjøpe vann må man alltid huske å ta seg tid til etter sikkerhetskontrollen. Det er jo noe man bare har vennet seg til etterhvert, at vann, det er farlig og ulovlig og blir konfiskert. Sånn er det jo bare. Men tydeligvis ikke alltid...

Vi hadde tatt med oss halvannen liter med vann fra hotellets butikk og skulle til å sette den igjen før sikkerhetskontrollen, men damen der bare vinket oss videre, pekte på vannet og på Theo og spurte - Para el niño? Vi nikket hardt av forbauselse og tuslet gjennom kontrollen med en gigantisk vannflaske. I bakgrunnen så jeg hvordan en av de ansatte fylte en stor container med uåpnede drikkeflasker. Ulovlige og farlige greier. For de uten barn, åpenbart...

Nei, for skal man ha strenge regler er det jo ingen vits å være konsekvent og slavisk følge dem...
Jeg er nå likevel en slik person som noen ganger er tilbøyelig til å tøye reglene litt hvis alt ligger til rette for det. Litt av Peter Pan-syndromet som henger igjen. Og jeg har alltid syntes vannflaske-forbudet var et dustete regel uansett. Så blæ :P

(På bilde nummer to prøvesitter Theo en fin-fin "barnestol i voksenstol"-innretning hjemme på kjøkkenet. Den fikk vi god bruk for på turen og kan anbefales andre småbarnsforeldre som ikke fristes av tanken på å ta med seg tripp-trapp-stol på tur...)

Nyttårsfeiring med barnevakt

I går dro Peder og jeg opp til nyttårsfest på familiehytta Snellingen på Hadeland. Det var Peders søster Ragnhild og hennes samboer Amund som arrangerte festen med i alt 15 personer. Jeg var usikker på om jeg egentlig hadde lyst til å dra opp dit.
- Farmor Karen og farfar Trond hadde tilbudt seg å være barnevakter, men likevel virket det skummelt å skulle være borte fra Theo et helt døgn. For ikke å snakke om hvor skummelt det ville bli å være på en hytte uten innlagt vann eller strøm og med så mange andre festglade mennesker!
Men det gikk veldig fint, vi koste oss masse og det var utrolig fint å få en liten pause fra småbarnsforeldretilværelsen og bare være kjærestepar på tur. Skitur, til og med. Jeg har ikke stått på ski på over ti år, men det gikk jo så fint som bare det.

Om jeg skulle ha et nyttårsforsett burde det være å vinne tilbake litt av meg selv, litt av den uredde og modige personen jeg kjente for noen år siden. Hun som turte å se seg selv i øynene, ha egne meninger og en stemme som ville høres. Kanskje på tide å børste støv av noen av de gamle notatbøkene og sette en idé eller to ut i livet...