Man lærer seg...

En venninne av meg som fikk barn sa at hun hadde lært seg å bli vanvittig effektiv. Noe man fort innser er høyst nødvendig når man er hjemme med et liten baby...
For et par uker siden syntes jeg det var veldig vanskelig å få noe som helst gjort, selv gå i dusjen var en av dagens større utfordringer. Men..ikke nå lenger :)
Jeg skal ikke påstå at jeg har masser av tid til å gjøre "egne" ting - en liten baby krever oppmerksomhet kontinuerlig - men om man er villig til å ofre litt får man gjerne tilsvarende mye tilbake (er det ikke slik i mange sammenhenger...). Dessuten blir man veldig kreativ når det gjelder å få ting gjort.
Kanskje det første jeg innså var at Theo kan være med meg på det aller meste. Han kan alltid være i samme rom som meg, og han kan nesten alltid være bundet til kroppen min når han er våken.
Det virker som om han roer seg lettere nå og har blitt litt tryggere, og nesten for hver dag blir han mer oppmerksom - hvis jeg legger ham fra meg et sted følger han meg med blikket.

I går fikk jeg til å farge håret - han lå og pludret på stellebordet (før han lærer seg å snu rundt er en 10 cm høy kant på stellebordet en fin barnevakt) og kikket på seg selv i et babyspeil. Jeg pakket ham godt inn og hadde vinduet og døra inn til stua åpent for å få best mulig gjennomlufting. Og knirkefritt gikk det - jeg var faktisk kjempestolt av meg selv siden jeg har planlagt å få til dette siden før han ble født ;)

I dag skulle vi egentlig få besøk, og jeg skulle "bare" vaske litt på badet og støvsuge. Det første ble veldig stykkvis og delt, men støvsugingen gikk som en lek (selv om ikke alle kriker og kroker ble tatt..) da Theo satt i Mei Tai og sovnet til duringen av støvsugeren ;)

Jeg har for vane å skulle gjøre mange ting på én gang - frustrasjonen er stor når jeg ofte sitter med følelsen av at jeg har gjort en rekke ting - men bare halvveis...
For meg er en av øvelsene ved å bli mamma å innse at jeg ikke klarer å gjøre like mange ting som tidligere - og kunne være fornøyd med det.
Jeg ser at det bli lettere når jeg heller ikke begynner på nye oppgaver før andre er fullført. Det handler egentlig bare om å gjøre hverdagen lettere for meg selv. Og jeg har jo allerede bevist at ingenting er umulig - bare det gjøres i riktig rekkefølge og rett tempo.