Søndag, soving, sosialt savn

Theo forandrer seg nesten fra dag til dag. Han fester blikket mye og lengre av gangen, han har lengre perioder der han er våken og følger med på "noe" eller på oss uten å nødvendigvis ville ha vår fulle oppmerksomhet (selv om det aller meste av tiden vil han helst bli båret rundt).
Han har blitt flinkere til å sove om natten, de siste nettene har han bare våknet et par ganger i forhold til tidligere netter der han gjerne har våknet 5 ganger i løpet av natten. Krysser fingre for at det kan fortsette slik - for når mamma og pappa får nok søvn er et mye enklere å fungere i hverdagen :)
Peder begynte å jobbe igjen torsdag og fredag. Det merkes godt når man er hjemme med hele ansvaret for en liten baby, særlig de dagene da han ikke sover så mye eller vil ha oppmerksomhet hele tiden. Enkle ting som å gå i dusjen eller få spist for meg blir litt som små delmål man kjemper seg mot innimellom mating, stell og kos med babyen. Andre ting som husarbeid, det å få gått ut en tur eller ganske enkelt sette seg og pusle litt foran data'en kommer i andre rekke. Men...jeg lærer hele tiden å bli mer effektiv - gjøre flere ting på én gang og å utnytte alle små 5-minutter til å få gjort noe.

Denne helgen har Peder øving med Konfront noen timer lørdag og søndag. De skal spille konsert i Bergen i slutten av April, og jeg synes det er kjempefint at han får til å holde på med musikken selv om Theo tar mye av tiden. I kveld skal jeg prøve å få tatt et band-bilde - vi har bestilt barnevakt hos farmor og farfar for anledningen og siden Konfront øvingslokale befinner seg rett over gårdsplassen burde det ikke være en altfor stor utfordring heller.

Denne uken har Peder påskeferie (fint med en mann som er lærer!), og vi skal komme oss til Oslo en tur fra onsdag til torsdag og ta i mot besøk for de som måtte ha lyst til å stikke innom leiligheten (rett bak Deichmanske bibliotek)

Gleder meg til Theos første tur til storbyen, gleder meg ikke like mye til hverdagen begynner igjen etter ferien. det er ikke til å stikke under en stol at til tross for den fine utviklingen hans som det er gøy å følge med på så blir lett alle dagene litt like og jeg savner at noe "skjer", jeg savner å gjøre ting som jeg setter pris på eller å bare dra til byen og treffe noen på en café. Det er litt for langt til Oslo for at jeg kan gjøre det enda, og Theo er enda litt for liten til å være uten mamma flere timer... Så det får heller bare vente.

Men jeg tenker mye på hvordan fremtiden blir, hvordan dagene fortoner seg når permisjonen er over og hva - ikke minst - jeg kommer til å jobbe med... Det er lenge til enda og det er mange spørsmål som forblir ubesvarte en stund enda, men jeg kan ikke la være å tenke og fundere, og kanskje i det små sende ut noen små ønsker om en arbeidshverdag som føles meningsfyt og ikke bare består av ensformighet og stress. Det er vel ikke for mye å be om, er det vel?