Engelen min

I går 23. april så jeg et innslag fra Russland på nyhetene der det ble markert at det var ett år siden Boris Jeltsin døde.
Jeg husker at jeg satt på jobben og laget en bildekarusell med bilder fra hans norgesbesøk i anledning dødsfallet.
Lite visste jeg at fire dager senere skulle lillebroren min også være død.
Det var søndag den morgenen da jeg fikk vite at han hadde blitt funnet i sin egen leilighet. Jeg har ufrivillig børstet støv av filmen om et tenkt hendelsesforløp som spilte om og om igjen i hodet mitt for ett år siden.
Det blir aldri det samme uten ham, men man lærer seg å komme videre.
Jeg tar meg selv i å ville ringe ham, fortelle ham om alle små høydepunkt i Theos hverdag og stolt vise fram bilder.
Men det får heller bli jeg som etterhvert viser Theo bildene av onkel Gard.
Han ville ha fylt 26 år i morgen - bursdagen hans var akkurat 2 uker etter min. Førstkommende søndag er det 1 år siden han døde.